Gjesteinnlegg – Vidar og Christina

Hvorfor ta sydenferie når man kan ta nordenferie? Hvorfor legge på 10 grader celsius når du kan ta av 10 isteden. Det er mange arter og folkeslag som legger ut på trekk når vinteren er over. Et av de lengste trekkene vi kjenner til er rødnebbternen, som faktisk kontinuerlig trekker mot sommeren. Når sommeren er på hell i Antarktis og Sørishavet, legger den ut på en ca. 40.000 km lang tur, til en ny sommer nord for polarsirkelen. Andre arter trekker ikke riktig så langt, som linerle, bokfink, gjøk og grågås. I Norge har vi mange trekkfugler som lever et avslappende liv sørover i Europa, før de flytter nordover når sommeren kommer, blant annet for å hekke.

Mellom-europeere, som tyskere, østerrikere, polakker og belgiere og også franskmenn følger et liknende mønster. Når vårens svale luft ebber ut av det lavere europeiske klimaet, trekker disse folkeslagene nordover til kjøligere området. Det foreligger flere teorier om disse bevegelsesmønstrene. Enkelte benytter nok hekkeplasser lenger nord i Europa, mens også andre ressurser som fisk, akevitt og selfie-motiver er trolig vesentlige insentiver for forflytningen. Folkeslag som er stedbundet til de nordlige områdene er observert med andre trekkmønstre, som de fleste sikkert kjenner til. Mange trekker sørover i løpet av den lange vinteren, til varmere områder, for en kort periode. Om sommeren, gjerne når temperaturen er på det høyeste i hjemområdene, trekker de også sørover, til varmere områder. Mange utfører kun sommertrekket, og beveger seg da mellom ekstremitetene av tilgjengelig klima. Insentivene for disse trekkene er mange.

Mange nordiske folkeslag benytter seg av egnede hekkeplasser sør i Europa. Andre ressurser som rimelig alkohol og lokale matvarer er antatt å være vesentlige for trekket, samt fysisk og psykisk helsegevinst av oppholdet. Denne sommeren bestemte vi oss for bryte med denne normen i norske ferievaner, og reise nordover. Kanskje ville vi forstå litt mer av mellom-europeeres adferdsmønster?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nord-Norge er som et eget land, med særegen geografi, eget klima, egen kultur og sosiale regler. I dét vi krysset Saltfjellet var dette tydelig. Vi hadde forlatt vårt hjemområde, og var nå «Søringa» i fremmed land. Vi førte en forsiktig og høflig framferd for ikke å komme på kant med de innfødte. Det viste seg å være lett å holde en god tone, selv om mange endemiske nordlendinger tidvis fnyser av søringer på noe løst grunnlag. Vi vil påstå at det nordnorske folkeslaget er særdeles gjestfrie, og flinke til både å vise fram og skryte av sitt eget land. Dette er for øvrig også en viktig egenskap, da mange av de mindre områdene dels livnærer seg på tilreisende. De varierende språkferdighetene og den noe uvanlige fremtoningen gjør møtet med disse menneskene nokså eksotisk. Vi er ikke forundret over at mellom-europeerne kommer godt over ens med de innfødte, og at dette møtet i seg selv er en særegen og spennende opplevelse. Fisk har vært livsgrunnlaget til svært mange av de innfødte i dette landet, og er det fortsatt. Mange av samfunnene som har eksistert og/eller eksisterer, eksisterer kun på grunn av denne råvaren.

fisk

Utviklingen de siste årene har ført til at fisk har blitt en mindre del av den generelle sørnorske dietten. I vårt hjemområde har tradisjonsrike fiskemåltider blitt erstattet med måltider inspirert fra Sør-Europa og andre kontinenter. I nord er fisk fortsatt en vesentlig del av dietten. Vi har opplevd torsk tilberedt på et utall forskjellige måter, og også spist en rekke andre hvite fiskearter. Vi har både fått servert råvarene, men også skaffet råvaren selv, uten store vanskeligheter. Smaken var særdeles god, og det samme var tilgangen på råvarene. Det sies at måltidene også skal være gode for kroppen. Hvis dette stemmer er vi heller ikke overrasket over at andre folkegrupper trekker til disse områdene for nettopp disse råvarene, særlig når tilgjengeligheten er såpass god. Slik det er med de fleste naturressurser, kan det oppstå konflikt over tilgang og eierskap. Vi noterer at dette ikke så ut til å være et stort problem for øyeblikket, men om denne oasen til sunn kost blir viden kjent kan det gi opphav til større konflikter.

Selfier er en sterk sosial valuta i Sør-Norge, der både kvantitet og kvalitet er omsettelig. Et bilde sier mer enn tusen ord, og det som før var en god eller spennende beretning fra en reise eller opplevelse er nå erstattet med et par bilder som lastes opp på sosiale medier. Nord-Norge er et spektakulært sted hva natur angår, og særskilt området kalt Lofoten. Her stuper høye og bratte fjellsider rett ned i krystallklar sjø ved siden av kritthvite sandstrender. Et slikt eksotisk sted er svært verdifullt som bakgrunn for et selfie-motiv.

IMG_6846

Vi besøkte både høye fjelltopper, frodige dalfører, vakre innlandsvann, og tok oss vannveien til eksotiske øyer og hvite strender. På våre reiser støttet vi på ytterst få individer fra andre folkegrupper. Deres antall hadde ikke samsvar med det antallet vi møtte i bygdesentrum eller på veiene. Vi er usikre på hvordan vi skal tolke dette, men innser at en selfie fra kjøretøyet i Lofoten har en forholdsvis lav kost og høy verdi i utgangspunktet, og at behovet for å bevege seg langt utenfor hovedveiene for disse bildene er lavt. Ølbryggetradisjon har stått sterkt i Sør-Norge i lang tid. Det ser den ut til at den har gjort i Nord-Norge. De store merkene Nordlandspils og Mack ser det ut til at det omsettes mye av. Dette er også forholdsvis rimelige og gode øl, og kan absolutt sammenliknes med større ølmerker fra Sør-Norge. De hadde også flere mindre og lokale varianter som Lofotpils og den veldig lokale varianten fra Trevarefabrikken i Henningsvær. Lofotpils byr på flere varianter der de utprøvde viste seg å være svært smakfulle. Ølet fra Henningsvær var foreløpig bare i en type, dog denne var svært leskende. Vi kom dessverre ikke over lokal akevitt.

Vi påstår av våre observasjoner at det så ut til at flere individer fra andre folkegrupper også var fornøyd med de lokale bryggevariantene. Om dette er et vesentlig insentiv for trekket nordover er vi dog usikre på, særlig da prisnivået for slikt brygg gjerne er høyere enn det de fleste tilreisende er vant til. Vi vil konkludere vårt innlegg med at vi slettes ikke er overrasket over at flere folkegrupper trekker nord for polarsirkelen i sommermånedene. Områdene vi har besøkt på vår reise kan sies å være vel så eksotisk som den dypeste jungel i Amazonas, også for folk fra Sør-Norge. Under midnattssolen er dagene 24 timer lange, og til og med ikke dette er nok til utforske og oppleve alt det disse områdene tilbyr. Nord-Norge er en utømmelig kilde for spektakulær natur, trivelige samfunn, fantastisk mat og et vennlig folk. Vi ønsker å rette en stor takk til våre lokale guider for store deler av oppdagelsesreisen, tre søringer og en hund i eksil på en øy utenfor Henningsvær. Riktig nok rant det salt nordlandsblod i årene på flere av de, så om de riktig kan kalles søringer i eksil er vi usikre på. De tilrettela for noen riktig så flotte dager bestående av fiske, fjelltur, padletur og en rekke gode middager. Vi er beæret over å ha fått muligheten til å tilbringe flere dager på noe som må kunne kalles hjertet av Lofoten.

De oppdagelsesreisende,

Christina og Vidar

collagefisk2
En oppdatert fiskeliste. Ingen nye rekorder. Men masse variert fisk! (Steinbit, sei, makrell, torksk og lange)

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s