Gjesteinnlegg – Endre, Ingeborg og Andreas

Tidlig 18. mai byttet vi ut bunaden med fjelltøy og satte oss på direktefly fra Oslo til Svolvær. Vi rigget oss til i den fireseters salongen i Widerøes Dash-8 og dermed ble flyvingen litt som en hyggelig busstur. Endre serverte frokost til alle i følget, til misunnelige blikk fra både medpassasjerer og flyvertinnen. Hjemmelaget brød er ikke en del av standardfrokosten på Widerøe. Med mette mager, god beinplass og en forsiktig propelldur gikk alle inn i en dyp skjønnhetssøvn etter avgang.

Vi landet i et skyfritt og vindstille Svolvær. Calle smilte om kapp med solen der han møtte oss i ankomsthallen. Etter en kjapp tur ved bagasjevognen gikk turen til Vakthusøya! På veien kunne Calle berette både det ene og det andre, men fikk kanskje ikke full uttelling for sine historier da vi satt «star struck» og stirret på fjellene. Vel fremme i Henningsvær lempet Calle oss over i båten, og på andre siden sto Maja og vinket oss i land. Etter en omvisning på øya og lunsj i solveggen, var vi klare for helgens første utfordring.

De lokale snekkerne som jobbet med å skifte ut takene på øyas bygninger trengte hjelp, og vi var selvsagt ikke vonde å be. Maja hadde fått beskjed om å «ta i mot tampan», og lot lenge som om det var et helt vanlig oppdrag for landkrabber fra sør. Til slutt måtte vi imidlertid krype til korset for å få klarhet i hva vi skulle med tampene og dessuten hva en tamp egentlig var. Med et nytt ord i vokabularet kunne vi ta imot tauendene fra lekteren med materialer fra land. Nordlendinger – Landkrabber 1-1.

Etter den mentale og fysiske anstrengelsen var det klart for en velkomstskål som vertskapet serverte fra øyas høyeste punkt. Bobler og lofotfjell er en kombinasjon som ikke bør undervurderes.

E71EE6B7-EB48-4046-9DE1-8F5002CDA8E0
Velkommen!

Etterpå bar det ut på fiske for guttene, mens jentene tok kajakkene og padlet rundt. Selve fiskingen gav ingen rekordstore fisk, men satte både Andreas og Endre (nokså langt ned) på poengtavla for Vakthusøycupen. Sistnevnte fikk kun fisk etter å byttet snøre med Calle. Da vi kom i land sløyet Calle all fisken og holdt deretter et lite fileteringskurs for oss alle. Både Andreas og Endre synes det var kjekt å lære, men vek plass for Ingeborg som dissekerte fisken med stor iver. Godt å se at seks års medisinutdannelse kan komme til nytte. Deretter kunne vi innta et nydelig måltid av selvfisket torsk og Majas/Calles eplesaus. Til dessert viste Calle badevideoen sin, noe som gjort at Endre også valgte å hoppe i vannet. Dog noe raskere enn inspirasjonskilden. Deretter trakk vi alle inn og avsluttet kvelden med øl og brettspill, hvor Calle og Endre tapte.

Dagen derpå dro vi avgårde mot Hauklandstranden. På veien stoppet vi innom Lofotr vikingmuseum på Borg, der vi fikk lære mangt og meget om vikingtiden, norrøne guder og dessuten spotprisen på glass. Guiden hadde lest seg opp på islandske sagaer og hadde ved hjelp av sin helt egen kjøkkenvekt regnet seg frem til at en stakkars viking måtte ut med hele 250 sauer for et skarve vinglass. Takk Tor, Odin, Frigg og Frøy for IKEA.

Her fikk også Maja, Ingeborg og Endre prøve seg på veving, til alles store iver. Guidene, som tilsynelatende bodde og levde som en del av utstillingen, ga komplimenter om «fin føring av vevsverdet». Etter et par timer kunne vi dra fra Borg med mange mer eller mindre nyttige kunnskaper og funfacts i sekken.

 

Resten av dagen gikk i store trekk med til å kjøre rundt som en liten familie, med mamma Maja i førersetet, pappa Calle i DJ-setet og oss tre søte små i baksetet. Endre tok “minst plass”, så han ble satt i midtsetet.

Vel fremme på Hauklandstranden gikk vi deler av gamleveien til Uttakleiv. Midtveis på turen fant Calle en liten hule og før noen visste ordet av det fant Maja frem litt ved og dermed var bålkosen ved Tåen et faktum. Været var for en gang skyld av det litt mindre gjestmilde slaget, så vi vendte tilbake til bilen og kom oss til den bittelille bygda Uttakleiv gjennom det som må være Norges mest subsidierte tunell.

Da vi kom tilbake til vakthusøya var Majas far Wilhelm ankommet øya og etter en herlig fredagstaco, satt vi oss nok en gang rundt brettspillbordet. Lagene var Wilhelm, Calle og Endre mot røkla, og Calle øynet håp om seier i «Hint». Men da Wilhelm kastet inn håndkledet var Calle nok en gang alene på lag med Endre, og de gikk på nok et sviende nederlag. Heldigvis byttet Ingeborg lag på andre runde, og med Endres nynne-egenskaper ble det ikke en helsvart spilldag for noen av oss.

Lørdagen satte vi snuten mot Stamsund og Steinstinden. Turen opp var flott og ble ikke mindre magisk av et usedvanlig nært møte med et ørnerede med beboere til stede. De majestetiske fuglene imponerte, men vi skjønte fort at det var uaktuelt å utfordre dem med nærgående droneflygning.

Selve toppen var litt bratt for de flestes smak, delvis på grunn av litt for mye snø. Til slutt kom likevel alle helskinnet opp, og vi kunne nyte en fantastisk utsikt og sørge for rikelig med bildemateriale til både Facebook, Snapchat, Instagram og bestemors digitale bilderamme.

bilde av bilder red

Heldigvis var nedturen mindre skummel enn veien opp, og Andreas og Endre unnagjorde deler av nedfarten akende. På vei tilbake i bilen så vi elg – et dyr Calle beskrev som en litt “kjip hest”. På kvelden satte vi oss til ved bålpannen på toppen og Maja og Calle tryllet frem noen magiske fiskekaker som inneholdt de fire elementer; Gåsegg fra himmelen, gressløk fra hagen og torsk fra havet – alt grillet på glør av plankerester fra husene. Endre hadde blitt tildelt ansvaret for dessert av Ingeborg og Andreas. Som vente-dessert introduserte han «s’mors» til ensemblet mens han laget klar glørbakte pærer med mandler og honning, toppet med vaniljekvarg og kanel.

Søndagen startet med koselig fellesfrokost og rundstykker à la Endre, før vi dro over på sightseeing i Henningsvær. Der besøkte vi blant annet Trevarefabrikken, kun timer etter at statsministeren selv hadde vært der. En av gründerne, Mats Alfsen, gav oss omvisning, og vi fikk se alt det herlige Maja og Calle skal oppleve på Trevarefestivalen i sommer. Deretter bar det opp på Festvågtind før vi avsluttet turen med fiskesuppe og bacalao på Klatrekafeen. Med perfekt margin ankom vi flyplassen rett før flyet som tok oss hjem landet og vi måtte ta farvel med et herlig besøk i Lofoten.

Det var et fantastisk opphold og vi koste oss enormt, selv om vi merker det litt i beina. Takk for fantastisk gjestfrihet, hyggelig spillekvelder og ikke minst all den gode latteren. Andreas har allerede begynt å planlegge sin tredje tur opp.

Stor klem,

Andreas, Ingeborg og Endre

fiskeliste endre
Og slik har cupen endret seg i løpet av helgen

3 kommentarer om “Gjesteinnlegg – Endre, Ingeborg og Andreas

  1. Hallo bloggen!
    Kom hjem fra vakt og fant ut at jeg måtte ta en ny titt på bloggen – så nå går nattetimene og jeg har kost meg med alle blogginnleggelene (både de jeg hadde sett og de nye). For en herlig blogg, og for et flott sted! Jeg savner tilbake!

    1. Så gøy at du koser deg med bloggen😄 Tusen takk for besøk, dere er fantastiske gjester! Det ble en helt super langhelg med masse gode minner!✨ Stemmer ja for flere turer😄

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s